Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

DYTTAN

  • verb [ weak ]
Dictionary links
Grammar
DYTTAN, p. de; pp. ed
To DIT, close or shut up; opprĭmĕre, occlūdĕre, obtūrāre
Show examples
  • Ongunnon ða Fariséi his mūþ dyttan

    cæpērunt Pharisæi os ejus opprĭmĕre,

    • Lk. Bos. 11,
    • 53.
  • Anlíc nædran seó dytteþ hyre eáran

    secundum similitūdĭnem serpentis obtūrantis aures suas,

    • Ps. Th. 57,
    • 4.
Etymology
[
Laym, dutte, p. pl. stopt:
Orm. dittenn to shut, stop:
O. Nrs. ditta rimas occlūdĕre, Rask Hald
.]
Derived forms
DER. for-dyttan
Full form

Word-wheel

  • DYTTAN, v.